Om Korsmo

Emil Korsmo ble født i 1863, og døde i 1953, vel 90 år gammel. I 2013 var det således 150 år siden hans fødsel. Han var en pionèr innen ugraslære (herbologi), og gjorde kampen mot ugraset til sin livsoppgave.   

Han fungerte som statskonsulent i ugrasspørsmål i årene 1913-20, og som professor i ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tidligere Norges landbrukshøgskole (NLH), i årene 1920-33. Korsmo utgav en rekke bøker og skrifter. Allerede i sin første bok, ’Ugræss i ager og eng’, som utkom i 1896, definerte han ugras som: ’ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark opptrædende planter som man ikke tilsigter at have der…..’. Kort kan altså ’ugras’ defineres som uønskete planter. 

Deretter fulgte bl.a.  Ugress i nutidens jordbruk (1925, ny utgave i 1954), Ugressplancher (1918, ny utgave 1934–38), plansjeverket Ugressfrø med tekst og register på 11 språk (1935) og et stort, illustrert verk om ugrasplantenes anatomi, Anatomy of Weeds (1954). Det er katalogisert hele 153 bøker/skrifter etter Korsmo.   

Ugrasplansjene er senere blitt utgitt i bokform (1981, 1986 og 2001) ved Landbruksforlaget, besørget av ugrasbiolog Torstein Vidme og professor Haldor Fykse. 5 nye arter ble tatt inn i boken i 2001-utgaven, der grafikken er utført av tegneren Hermod Karlsen. Plansjene i bokutgaven er ledsaget med tekster på norsk og engelsk. 

Flere av verkene til Korsmo er oversatt til andre språk. Korsmo var den første forsker som inndelte uønskete plantearter i biologiske grupper. Formålet var den gang som nå: sikker bestemmelse og bekjempelse av ugrasene. Ved ulike forsøk som ble utført, kunne effektiv ugrasbekjempelse gi 20–40 % avlingsøkning. Noen av bekjempingsmetodene Korsmo beskrev, som luking og harving, er fremdeles aktuelle, mens de kjemiske metodene ved bruk av svovelsyre, salpetersyre og kalsiumcyanid, hører historien til. Ett unntak er jernsulfat, som fremdeles er i bruk til kjemisk bekjempelse av mose i plen. 

En fyldig bibliografisk omtale av Emil Korsmo er for øvrig tatt inn i Norsk Landbruksmuseums årbok, Jord og gjerning 2005, s. 119-138 (Bylterud 2005). 

30. september 2016

Helge Sjursen
(prosjektleder) NIBIO

 Tilbake